Du All Verden AS

IT- Fornebu - en ny statlig investeringstabbe?

En strategisk analyse av Klaus Knag, 23. februar 1999.

Merknad: Denne analysen ble sendt via e-post til partienes stortingsgrupper der adressene var enkelt tilgjenelig for meg. I den påfølgende stortingsdebatten varierte i følge Dagsrevyen anslagene for kostnadene ved statens deltakelse i IT-fornebu med fra 1-2,3 milliarder kroner . I analysen under er 1 milliard benyttet.

From: Klaus Knag, Du All Verden du@allverden.no

To: svkontor@online.no; stortingsgruppen@hoyre.no; stortingsgr@venstre.no; krf.postmottak@st.dep.telemax.no; frp.postmottak@st.dep.telemax.no; Stortingsgruppen til Arbeiderpartiet via hordaland@dna.no Senterparitet ved anna-kristine.jahr-roine@st.dep.telemax.no;
Venstre ved Harald Hove <harald.hove@st.dep.telemax.no>;
Varaordfører i Bergen Anne-Grete Strøm Erichsen, næringsminister Lars Sponheim, Bergens Tidende, dagsrevyen@nrk.no; m.fl
Date: 24. februar 1999 11:21

To: leserbrev@dn.nhst.no
Date: 23. februar 1999 14:22

Subject: IT- Fornebu - en ny statlig investeringstabbe?

Mandag 22 februar var hovedoppslaget til Dagens Næringsliv "Håpløs styring i staten", der finansdepartementet hadde utarbeidet en rapport som slakter store statlige investeringsprosjekter. Hovedproblemet er at beslutninger er tatt på sviktende grunnlag. I disse dager behandler Stortinget bevilgningsspørsmål i tilknytning til prosjektet IT-Fornebu. Lysten til å gi grønt lys er stor blant grupper på stortinger, men hvordan er det med beslutningsgrunnlaget. Dette kan vurderes i forhold til punkter fra det som på fagspråket kalles for "Porters diamant" (inneholdende relaterte industrier, faktorforhold, konkurransearenaen eller konkurranseanalyse, etterspørselsforhold, myndigheter og tilfeldigheter). Belysning av disse punktene benyttes gjerne som en del av de analytiske aktivitetene i forbindelse med strategisk planlegging.

Ved "relaterte industrier" i kunnskapssamfunnet må man ikke glemme betydningen av Internett. Ved spesialisert utvikling finner kanskje IT-utviklerne langt mer relevant informasjon via nyhetsgruppene på Internett, enn det lokalsamfunnet rundt Fornebu vil tilføre dem. Teknologien muliggjør i stadig sterkere grad at folk kan arbeide distribuert. Betydningen av fysiske kunnskapsentre vil derfor avta. Videre utvikles IT produkter i liten grad isolert fra andre fagområder. For de som skal utvikle nye IT-løsninger, er det derfor viktig å ha kontakt med andre miljøer, som kan gi impulser og behov, og som gir grunnlag for ny utvikling. Det er først og fremst i brytningen mellom de ulike fagmiljøene at den mest kreative utviklingen skjer. Derfor er det grunn til å være skeptisk overfor større monotone IT-sentre.

Ved "faktorforhold" er tilgang på medarbeidere det mest avgjørende spørsmålet. Visjonen om IT-Fornebu baserer seg på å trekke til seg kapasiteter fra andre, og fra vårt eget land. Det er mulig at Oslo allerede har et stramt arbeidsmarked på IT-siden. Hvis bedriftene allerede gjør det bra vil interessen for å flytte på seg og starte med annen utvikling være liten. Med andre ord IT-Fornebu baseres på faktorforhold som ikke synes å være som ønsket. I beste fall kan IT-Fornebu håpe at på at prosjektet vil tiltrekke seg tyngre fagfolk, men det er i øyeblikket ingenting som tyder på at det er tilstrekkelig interesse i bransjen for det.

Ved konkurranseanalysen må det i denne sammenheng planlegges det for at nyskapende bedrifter skal etablere seg på IT-Fornebu. Det kan naturligvis være interessant for nystartete bedrifter å få tilgang på rammebetingelser som kan spare dem for utgifter. Kunnskapsentre skal i utgangspunktet tiltrekke seg faglig interesserte. Dette kan fungere bra innenfor et åpent miljø som universitetet, og gjerne innenfor større bedrifter. Små bedrifter kan imidlertid være sårbare i et tett miljø, både med hensyn til muligheten til å kunne tiltrekke seg fagfolkene, holde på dem og for å hindre at andre får tilgang på sensitiv informasjon, som kan ødelegge deres forretningsmuligheter.

Samtidig vil et slikt senter konkurrere om marked og medarbeidere med andre deler av landet, og internasjonalt. Hvis IT-Fornebu skulle bli vellykket er det sannsynlig at senteret vil virke sentraliserende på fagfolkene, slik at distriktene mister fagfolk. Dette argumentet kan snus ved hjelp av teknologi, slik at fagfolkene på IT-Fornebu kan bli tilgjengelig via nettforbindelse. Dette betyr imidlertid samtidig at det fysiske IT-Fornebu teknologisk er overflødig i de tilfeller som ikke krever utstyr, som det blir for kostbart å ha lokalt. Man vil kunne gjenskape et virtuelt IT-Fornebu via Internett. Fagfolkene vil kunne bo og arbeide hvor de ønsker. Det er sannsynlig at mange av dem vil benytte den friheten som teknologien gir dem på denne måten. Foreløpig har ikke alle god nok båndbredde eller avansert nok kommunikasjonsutstyr. Dette vil nok endre seg etter hvert som linjenettet blir utvidet, prisene på bruk av linjenettet går ned og avansert kommunikasjonsutstyr blir allemannseie.

Etterspørselsforhold: Bransjen virker foreløpig lite interessert i å kjøpe det tilbudet IT-Fornebu planlegger for den, som nevnt i punktene over. Dessuten er det et spørsmål om hva slags betingelser og utvelgelseskriterier som vil stilles for at utviklerbedriftene skal etablere seg der. Hvis etablererbedriftene skulle bli underlagt noe som kunne ligne på et husmannsforhold, vil enda færre være interessert. Mindre IT-bedrifter oppstår gjerne som et resultat av lokale kontakter mellom folk og organisasjoner, som kanskje også har andre jern i ilden. For mange bedrifter vil de lokale og stedbundne ressursene gjøre det unaturlig å flytte til Fornebu.

Ved myndigheter er det i denne sak et spørsmål om EØS-reglene tillater Stortinget å favorisere IT-Fornebu, ved å selge tomtearealet til selskapet, til annet enn markedspris.

Foreløpig er spørsmålet om prosjektet rent faglig holder mål med hensyn til strategisk planlegging for å utvikle IT-miljøet i Norge. Likevel kan de strategiske planene fra IT-Fornebu AS holde mål fra selskapets side. Hvis selskapet får kjøpe tomten for under markedspris, vil risikoen bli sterkt redusert. IT-Fornebu vil da kunne få lavere kostnader for de selskapene som de eventuelt vil investere i, enn om selskapene skulle betale full leie til markedspris. Samtidig vil arealene bli markedsført som attraktive for IT-bedrifter, også ved hjelp av det offentlige. Hvis IT-Fornebu skulle tiltrekke seg fagfolk fra universitetsmiljøet vil utleiearealene kunne bli mer attraktive. Å tilby etablererbedrifter gratis eller rimeligere leie til å begynne med, er en kjent måte å skaffe seg leietakere. Dessuten et en del av arealet planlagt til boliger som selskapet sikkert også vil kunne få en høy pris for, som ytterligere vil redusere risikoen. I denne sammenhengen kan IT-Fornebu sees på som en avansert form for eiendomsinvestering.

For IT-investorene bak IT-Fornebu vil det være fordelaktig å få samlet investeringsobjektene på et brett. Likevel, mange starter eget selskap ut fra et ønske om å være selvstendige. Det er et åpent spørsmål om disse har noe å gjøre på IT-Fornebu.

For 1997 hadde Stortinget satt av 122,7 millioner kroner til etablererstøtte for hele landet, mens for IT-Fornebu har det vært snakk om en bevilgning på en milliard. Det ville være bemerkelsesverdig om Stortinget bevilget åtte ganger så mye i etablererstøtte til et prosjekt som til hele landets etablerermiljø for øvrig.. Samtidig synes det som om det stilles langt lavere krav til dette prosjektet enn til vanlige søknader om etablererstøtte.

Vi som utvikler IT-løsninger vil naturligvis sette pris på at Stortinget ønsker å fremme vår bransje gjennom å legge forholdene bedre til rette for oss. I stedet for å satse på en eiendomsinvestering på Fornebu er det likevel kanskje bedre å gi oss direkte tilskudd til utviklingsprosjekter, til forbedret internettforbindelse, husleie videreutdanning, seminarer og til egenutvikling av kunnskapene.

Stortinget behøver ikke fatte noe hastevedtak vedrørende IT-Fornebu nå. Det er naturlig at vi søker å utvikle næringslivet slik at vi blir mindre oljeavhengig, men landet "bobler over" av forretningsideer også på andre områder. Samfunnet utvikles gjennom mange hver for seg strategisk planlagte eksperimenter. Enkelte av dem vil vokse og vise seg levedyktige. De store "geniale" prosjektene medfører også ofte større fiaskoer som blir merkbare i et lite land og i små lokalsamfunn. La ikke lysten ta overhånd over fornuften slik at IT-Fornebu blir en ny statlig investeringsfiasko. Sats i stedet først mer direkte på de mindre bedriftene rundt om i landet, som tar større risiko ved å satse egne oppsparte midler, for å utvikle egen fremtid til lokalsamfunnets beste.

Med vennlig hilsen
Klaus Knag
Du All Verden AS
du@allverden.no http://www.allverden.no/