Du All Verden AS

Hva ønsker politikerne å gjøre med IT-Bergen og nyskapning?

En politisk analyse av Klaus Knag, Du All Verden AS, 31. august 1999

Nyskapning er fremtidens utfordring
Forskjeller mellom politisk virksomhet og næringsvirksomhet
Nyskapning aktualisert på den politiske dagsorden

Utklipp fra partiprogrammene (Rekkefølgen til partiene er nærmest tilfeldig organisert)

Konklusjoner / analyse

Nyskapning er fremtidens utfordring

I Bergens Tidende 18 mai 1999 stod det følgende med henvisning til en rapport fra analyseselskapet ECON:

Dette var sagt å tilsvare etablering av 200.000 nye bedrifter. Spørsmålet er om politikerne er modne for oppgaven med å legge forholdene til rette for nyskapende virksomhet.

Forskjeller mellom politisk virksomhet og næringsvirksomhet

På den politiske slagmark kan man høste poeng ved å få inn treffere, i form av verbale angrep på motstanderen. Dette gir suksess hos egne tilhengere på samme måte som i en fotballkamp. Målet i det politiske liv er å få makt. Det gjelder å oppnå velgernes tillit fram til valgøyeblikket. I første rekke er dette et spill for galleriet: Det er velgerne som teller. Senere kan det være det samme. Velgerne har likevel ikke reklamasjonsrett dersom politikerne ikke følger det programmet de ble valgt på. De kan gjerne kaste politikerne ved neste valg, men de kan ikke nødvendigvis omgjøre eller stille dem til ansvar på annen måte, for den skade de måtte ha gjort i mellomtiden. For å kunne tekkes flest mulig velgere, for å unngå å bli stilt til ansvar og for å ivareta egen handlefrihet, benytter politikerne runde formuleringer som flest mulig vil kunne være enige i. Alternativt unnlater de å gå inn på spørsmål som er vanskelige.

I forretningslivet er det viktigste hva man sitter igjen med som økonomisk resultat. Selger man produkter og tjenester som ikke svarer til forventningene, da har kjøperne sterk reklamasjonsrett. Dette kan føre til økonomisk tap for bedriften. Det som teller i næringslivet er hvordan tiltakene virker. I stedet for luftige formuleringer er det konkrete tiltak og hvordan man fullfører disse, som gir resultatene på bunnlinjen.

Innenfor nyskapning er det i første rekke et spørsmål om hvordan man kan skaffe seg ressurser og rammebetingelser, slik at det er mulig å kunne få gjennomført prosjektene. De som har gode ideer, har ikke nødvendigvis selv hverken kunnskaper om forretningsdrift, administrasjon, prosjektledelse, strategisk planlegging, markedsføring, salg, finansiering m.v. Nyskapning er forbundet med stor risiko. Mange prosjekter ender i fiasko. For at noen skal bli vellykket, må det gjerne en del eksperimenter til. Ikke å eksperimentere er det samme som å gi opp eller å innta en tilskuerrolle i kampen om å løse fremtidens utfordringer. Det er politikernes oppgave å legge forholdene til rette og stimulere til tiltak, slik at det blir interessant å satse på nyskapning.

Nyskapning aktualisert på den politiske dagsorden

Spørsmålet om nyskapning er blitt aktualisert gjennom diskusjonen omkring etableringen av kunnskaps- og IT-senteret på Fornebu. For oss som bor i Bergen er det mer interessant hva slags tiltak som settes i verk for å gi utviklingsmuligheter i denne byen. Det er kjent at det planlegges å opprette et selskap som skal virke til å utvikle IT-miljøet i området her. Selskapet IT-Vest A/S vil trolig bli etablert i midten av oktober ifølge varaordfører Anne-Grete Strøm-Erichsen. Utkast til mål og visjon for selskapet er slik at selskapet kan utvikle seg i flere retninger. Det har vært lite diskusjon om prosjektet i media.

Tidlig i sommer åpnet Høyres ordførerkandidat Martin Smith-Sivertsen friskt med å gå til angrep på Arbeiderpartiets ordførerkandidat Anne-Grete Strøm-Erichsen. Han kritiserte henne for å være tilhenger av IT-Fornebu. Dette mente han ikke ville være til særlig nytte for Bergen. Anne-Grete Strøm-Erichsen forsvarte seg med at næringsstyret der Høyre også var representert, enstemmig hadde gått inn for å søke samarbeid med IT-Fornebu. Innen fagmiljøet har det vært ytret stor skepsis til konseptet bak et senter av denne typen. Mange selskaper, spesielt nystartete, vil være skeptiske til å etablere seg i et slikt miljø. Ut fra planene er det mest nærliggende å tro at det blir opprettet sentre i tilknytning til IT-utvikling for tyngre fagmiljøer innen bestemte bransjer. Det er uvisst om de som utvikler løsninger med annet fokus, også vil nyte godt av en slik satsing. Foreløpig er det ikke kjent hvordan samarbeidet med IT-Fornebu vil bli og om det blir prioritert fra IT-Fornebu sin side. Anne-Grete Strøm-Erichsen har ikke klargjort for velgerne om hun ønsker en ensidig satsing på et IT-Fornebu-lignende konsept, eller om hun også ønsker å sette i verk alternative tiltak. Høyres Martin Smith-Sivertsen har heller ikke konkretisert hvilke alternative tiltak hans parti ønsker å sette i verk for å fremme utvikling av IT-Bergen.

Det kunne vært ønskelig med bedre klargjøring av hvordan lokale politikere ønsker at denne satsingen skal skje. I stedet for å gå løs på hverandre, for å svekke motstandernes troverdighet, vil det fra næringslivets side være mer interessant om kandidatene, fremmer konstruktive forslag til tiltak. Folk innenfor næringslivet vil være kvalifiserte til å kunne ta stilling til hvilke tiltak som de selv finner mest fornuftige. På den måten kan vi fremme kandidater som er flinkere til å løse oppgavene enn til å kritisere hverandre.

Vi skal velge politikere som skal legge rammebetingelsene for fremtidens samfunn. Utenom de uttalelsene jeg har referert, har det vært nokså taust fra lokale politikere om saken. Vi må derfor spørre i hvilken grad våre lokale politikere har interesser, kvalifikasjoner, kunnskaper eller kreative evner som egner seg til å møte fremtidens utfordringer.

Utklipp fra partiprogrammene

For enkelte av partiene er det tilstrekkelig med kortere utdrag for å få fram hva partiene mener. Dette kan bety at partier enten har fattet seg i korthet, eller at partiet har sparsomt med informasjon. For å få fram hva andre partier mener, har det vært nødvendig å plukke informasjon fra ulike programnivå, Bergen, Hordaland , stortingsprogrammet, eller annet. I noen tilfeller er det hentet ut punkter fra et program som også andre partier kan være enige i, men som ikke er gjengitt også der. Dette kan skyldes at informasjonen inngår i en tekst som også inneholder annen informasjon eller at det har vært naturlig å benytte teksten for å få fram det aktuelle partiets holdninger, enten som en grensedragning, eller fordi annen beskrivende tekst ikke var konkretisert.

Venstre

På forsiden av partiprogrammet for Bergen:

Inne i programmet:

Fremskrittspartiet

Fra partiprogrammet til fylkestingsvalget:

Næringsutvikling synes ikke å være nevnt i partiprogrammet for Bergen.

Arbeiderpartiet

Kommunens hovedoppgave blir å legge forholdene til rette for etablering av kompetansebedrifter og sikre tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Gjennom et godt velferdstilbud og kulturtilbud vil vi beholde kompetansen i Bergen

Arbeiderpartiet mener at:
- vi må stimulere til næringslivet, særlig de små og mellomstore bedriftene, til økt bruk av forskning
- det er av avgjørende betydning å få et vekstkraftig IT-miljø i Bergen.
- en fremtidsrettet næringspolitikk må sette klare miljøkrav og etablere nye miljøbedrifter
- tilstrekkelige og egnete områder må reguleres til næringsformål

Høyre

Bergen må som regionhovedstad for Vestlandet bli en motor i utvikling av næringsliv og kommunikasjoner, og få beholde mer av regionens inntekter.
Bergen er en betydelig forsknings og utdanningsby. Dette gir oss mulighet til å skape grobunn for et kunnskapsbasert næringsliv, som kan gi vekst og velstand også når oljealderen tar slutt. Koplingen mellom kunnskap og næringsliv er viktig for å få benyttet Bergens kunnskapsproduksjon lokalt. Dette vil ikke minst gi flere arbeidsplasser for akademikere - og hjerneflukten til Oslo kan stoppes opp.

Høyre vil:
* koble næringsliv og forsknings-/utdanningsmiljøene tettere sammen slik at det kan skapes flere kunnskapsbaserte arbeidsplasser.
* At Bergen kommune skal oppmuntre og legge forholdene til rette for mennesker som har skaperevne, pågangsmot og et ønske om å lykkes. Små og mellomstore bedrifter må gis best mulige driftsvilkår.
* arbeide for at det tilrettelegges nye industri- og næringsområder i kommunen.
* tilrettelegge for at etablerte IT/mediaselskaper kan ekspandere, og gjennom synliggjøring av miljøene trekke ny virksomhet til regionen.

Senterpartiet

"Senterpartiet vil arbeide for:

Sosialistisk Venstreparti

Bergen SV:

Hordaland SV:

Fra SVs arbeidsprogram for stortingsperioden 1997.2001

Kristelig Folkeparti

Fra partiprogrammet for Bergen

Fra partiprogrammet for Hordaland

Handlingsprogram for stortingsperioden 1997 - 2001

Kristelig Folkeparti sitt 10 punktsprogram:

Rød valgallianse

Privatisering - en trussel mot dem som trenger velferdsstaten
RV krever:
* Nei til konkurranseutsetting og andre former for snikprivatisering

RV krever:
* Nei til nye næringsbygg i sentrum
* Mer penger og bedre arbeidsforhold til kunstnerne i Bergen.
* Mer penger til korpsbevegelsen og til andre former for tilbud som aktiviserer amatører i kulturutfoldelse

Vår tids største utfordring er å skape et samfunn der folk flest har makten og aktivt styrer selv. I et slikt samfunn kan arbeidskraft og naturressurser styres av menneskenes behov, ikke av hva som gir raskest og størst profitt.

Pensjonistpartiet

"Pensjonistpartiet ønsker en politikk som stimulerer til skaperevne, arbeidsglede, etablerings- og investeringslyst. Spesielt mener vi at det må gjøres noe for å legge forholdene til rette for små og mellomstore bedrifter. I den forbindelse bør den såkalte delingsmodellen fjernes og erstattes av et skattesystem hvor eierne beskattes etter hva man faktisk tar ut av bedriften.

Pensjonistpartiet vil understreke viktigheten av :
- en tilfredstillende kapitaltilgang til små og mellomstore bedrifter, da spesielt med en aktiv og målrettet holdning fra SNDs side,
- en forenkling av eksisterende lovverk og forskrifter, "

"Pensjonistpartiet vil medvirke til at det offentlige tilrettelegger tilfredstillende forhold slik at det går an å drive lønnsomt i Norge."

"Pensjonistpartiet vil:
- redusere arbeidsgiveravgiften
- revurdere ordningen med minstelønnstariffer, da disse er til hinder for en reduksjon i den høye arbeidsledigheten blant ungdom"

Konklusjoner / analyse

Venstre er det eneste partiet som par plassert nyskapning på forsiden av programmet. Arbeiderpartiet er det eneste partiet som har benyttet ordet avgjørende, om viktigheten av å få et vekstkraftig IT-miljø i Bergen. Pensjonistpartiet ønsker en politikk som stimulerer til skaperevne, arbeidsglede, etablerings- og investeringslyst.

Fjerning av tilskuddsmuligheter eller omprioritering av midler til etablerte bedrifter må oppfattes som klart negativt for de er interessert i å få til nyskapning. KrF prioriterer delvis vekk nyskapning og nyetablering til fordel for knoppskytning hos eksisterende bedrifter. FrP ønsker å avskaffe SND og ønsker i stedet å lette på skatte- og avgiftsnivå for alle bedrifter. Realistisk sett vil en eventuell skatte og avgiftsreduksjon trolig bli minimal, og i hovedsak ha betydning etter at bedriftene har begynt å tjene penger. Det er ressurstilgangen mens man utvikler bedriften før man har kommet inn på markedet og har fått hjulene i gjenge, som er det viktigste for å få til nyskapning.

Det kan være at FrP har mer nyanserte holdninger enn det som framgår av kortversjonene av partiprogrammene. I følge Ap's Anne-Grete Strøm-Erichsen, var FrP blant de ivrigste for å støtte bevilgninger til IT-Bergen-prosjektet. Likeledes er FrPs engasjement for et IT-Fornebu heller ikke noe man kan lese seg til forståelse av i de lokale partiprogrammene. Det er derfor noe uklart hva som er partiets holdninger til hvordan nyskapning skal fremmes.

Sp ønsker å arbeide for "at de bedriftene som etablerer seg har høy kompetanse, godt og sikkert bedriftsgrunnlag, konkurransedyktige produkter og miljøvennlige produksjonsprosesser". Partiet ønsker "at kommunens næringsplan til enhver tid avspeiler disse kravene". Generelt sett vil de fleste bedrifter som etableres i større eller mindre grad ha mangelfull kompetanse. Nyskapende virksomhet innebærer usikkerhet og risiko. Hvis Sp ønsker å stille for strenge krav til bedrifter som ønsker å etablere seg på denne måten, kan det oppfattes som er reell bremsekloss, selv om det av sikkerhetsmessige og andre grunner kan være nødvendig å stille strenge krav innenfor bestemte fagområder. Her burde Sp klargjøre hva partiet mener om dette spørsmålet.

Enkelte partier ønsker å lette på krav som konsesjonslovgivning, eller miljøkrav. Andre partier ønsker å skjerpe eksempelvis miljøkravene. Med hensyn på nyskapning generelt, kan dette slå ut begge veier. Enhver regelendring kan gi nye muligheter. Skjerping av regelverket vil påtvinge endringer, og kan derfor i mange tilfeller føre raskere nyskapning. Lettelser kan gi en tregere omstilling med mindre behovet for endring er stort. Skjerpete krav kan bety bedre produkter og tjenester, mens lettelser kan gi et større mangfold. Om endringen er ønskelig eller ikke kan både være et politisk spørsmål og et spørsmål om markedsutvikling og konkurranseforhold. Derfor er betydningen av de ulike partiers holdninger for nyskapende bedrifter i denne sammenheng, helt avhengig av hva slags nyskapning det dreier seg om.

Flere partier trekker fram næringsområder der de ønsker utvikling. Dette kan være et tegn på at disse næringene har en sentral plass i utviklingstrenden, eller at de har stor betydning lokalt. Det kan i mange tilfeller være et åpent spørsmål om partiene trekker fram dette spesielt for å tekkes bestemte velgergrupper eller støttespillere. I alle fall kan de som satser på nyskapning innen andre områder oppfatte at de blir prioritert vekk. De sterkeste prioriteringene finner vi på denne måten hos SV og RV som vil bruke penger på nyskapning innen kunst og kultur. SV gir også en veldig sterk føring med hensyn på miljø. Ap har benyttet en formulering som kan tolkes slik at de ser på dette som en vekstnæring som en følge av økte miljøkrav. Høyre og Ap fokuserer på kunnskaps- og informasjonssamfunnet.

Mange partier, V, Sp, H, FrP, PP og KrF er opptatt av å forenkle skjemaveldet,. Dette er ikke nevnt hos Ap, RV og SV. Det er kjent at skjemaveldet oppfattes som resurskrevende hos små og mellomstore bedrifter. Det er usikkert hvor stor betydning skjemaveldet har for å få i gang nye bedrifter i forhold til hva det betyr for den alminnelige driften. Uansett vil flere regler og flere skjemaer være mer å forholde seg til for de som skal få en bedrift i gang, slik at terskelen for igangsetting kan øke.

Spesielt Sp legger stor vekt på å styrke veilednings og rådgivningsapparatet rundt etableringsvirksomheten. V ønsker å benytte kommunens næringsavdeling som en serviceenhet for å hjelpe i gang folk som skal starte ny egen virksomhet. I denne sammenheng er det greit å vise til at etablererkurs som virket, ble lagt ned for et par år siden på grunn av reduksjon i arbeidsmarkedstiltakene. Mange etablerere har et begrenset kunnskapsnivå, slik at en vellykket etablering kan like gjerne skje som følge av at lykken er større enn forstanden. Styrking av støtteapparatet rundt etablererne må oppfattes som nyttig for å sikre at en høyere prosent av etableringene blir vellykket..

Sp ønsker å legge vekt på aktiv markedsovervåkning der kommunen skal forsøke å fange opp signaler som kan gi mulighet for nyskapning innen energisektoren. Ap vil stimulere bedriftene til økt bruk av forskning. Flere partier ønsker å få til et bedre samvirke mellom næringsliv og forsknings- og universitetsmiljø. Kanskje kan disse interessene samordnes i den retningen som Sp foreslår også for andre sektorer. Generelt sett er spørsmålet om hvordan man resultatene fra forskning kan utnyttes til næringsutvikling et problemområde som ikke er av ny art. Det er kjent at bare en forsvinnende liten del av midlene til forskning fører til kommersialisering i form av nye produkter eller tjenester. Stort sett klarer man bare å løse problemet halvveis. BT har eksempelvis omtalt dette i en artikkel 14. januar 1999 med overskriften "De har ideene - hvem har pengene?". Her var det selskapet Forny Vest som hentet ideer fra forskningsmiljø, men som beklaget seg over manglende interesse fra lokale investorer. Det viser seg ellers at stort sett ingen av de som er utdannet fra til forretningsutvikling fra institusjoner som NHH, selv starter med nyetablering. Å få til et bedre samvirke mellom forsknings- , universitetsmiljø og næringslivet for å få til en bedre næringsutvikling er et ønskemål. Foreløpig er det ingen som har funnet fram til en vidunderkur som løser dette, men det foregår en del eksperimenter både i Norge og rundt om i verden. Som oftest prøver man å kopiere fra noen andre som har fått til noe, men det er ikke alltid at resultatene lar seg overføre. Det er likevel viktig at man er åpen for å eksperimentere for å finne fram til løsninger som kan gi forbedringer i denne retning.

Flere partier legger vekt på å legge forholdene til rette for å tiltrekke seg ny virksomhet. For nyskapere lokalt er det mer interessant at det legges vekt på å utvikle det skapende miljøet lokalt, enn det er å satse på å tiltrekke seg krefter utenfra. H ønsker å skape grobunn for et kunnskapsbasert næringsliv. Dette kan være en fornuftig formulering i denne retning.

Ap satser på å legge forholdene til rette for etablering av kompetansebedrifter og mener på at vi vil beholde kompetansen i Bergen gjennom et godt velferdstilbud og kulturtilbud. Til dette er å si at man må gjerne ha "brød og sirkus". Ap vektlegger sirkus, mens det er brød, eller morsmelk som er det viktigste for å overleve i startfasen, og som dermed danner grunnlag for nyskapning. Trolig er det faglige miljøet av større betydning enn kultur og velferdstilbud. Man bør ikke ensidig fokusere på faglig dybde i denne sammenheng. Grupper med variert fagkunnskap og ressursgrunnlag kan i sum dekke bedre det kompetansebehov og ressursbehov som kreves for at en etablering skal bli vellykket. Det betyr kanskje vel så mye at folk med interesse for nyskapning kommer sammen. Vi må anta at de fleste som satser på nyskapning i Bergen har bodd i byen en stund og er i større eller mindre grad fastgrodd. Det skal noe til at folk som er vant til å bo i byen skal velge å etablere seg i distriktene, der velferds og kulturtilbudet er dårligere. Det er klart at nedskjæring i velferdstilbud og kulturtilbud kan ha betydning. Eksempelvis vil et dårligere tilbudet av kollektive transportmidler kunne få enkelte til å flytte, hvis de finner bedre tilbud andre steder.

Vedr spørsmål om privatisering. RV betegner privatisering som en trussel i forhold til velferdsstaten.. SV mener at privatisering er tyveri. Samtidig mener SV at offentlige virksomheters innkjøp av varer og tjenester er også en viktig motor for utvikling av privat næringsliv. SV vil gjøre små og mellomstore bedrifter til hovedsatsingsområde i næringspolitikken inneværende stortingsperiode. På den ene siden ønsker SV å sementere situasjonen ved ikke å gi private økt tilgang på det offentliges marked. Dette kan oppfattes som en motstand mot nye og kreative løsninger, samtidig som SV mener at det offentliges innkjøp er en motor for utvikling av privat næringsliv. Det er således uklart hvordan SV vil benytte offentlige innkjøp til utvikling av det private næringslivet. Ellers må vi være åpne for at nyskapning også kan skje i offentlig regi.

Det må bemerkes at ut fra SVs ulike partiprigrammer ser det ut som om SV stadig er mindre opptatt av nyskapning og næringsutvikling jo nærmere Bergen man kommer. SVs valgprogram for stortingsperioden har lovende forslag: "Utviklingsselskaper (RUS.modellen) opprettes etablerersentre i alle deler av landet, hvor det kan gis service, tilbys lokaler og iverksettes økonomiske støttetiltak for nyetablerere." Små og mellomstore bedrifter til gjøres til et hovedsatsingsområde. På mer lokalt nivå har partiprogrammet for Hordaland noe om næringsutvikling, mens for Bergen ser det ikke ut til at dette er et prioritert område for partiet. Forhåpentligvis vil dette endre seg hvis lokale politikere tar mer alvorlig de signalene som står partiprogrammet for stortingsperioden om dette.

Varaordfører Anne-Grete Strøm-Erichsen har opplyst til meg 28. aug. 1999 at det er avsatt 10 millioner kroner til neste års budsjett for IT-Bergen-prosjektet. I midten av oktober blir det trolig opprettet et selskap ved navnet IT-Vest A/S som skal administrere dette prosjektet. Midlene blir trolig satt inn på et fond. Det kan være foreløpig aktuelt med tiltak som å styrke linjenettet mellom HIB og Kokstad. Ellers kan det bli aktuelt med ulike tiltak, deriblant støtte til enkelte lokale prosjekter. Det arbeides nå med en forretningsplan for IT-Vest A/S. Vi må oppfatte dette som en forsiktig satsing. Noe av midlene kan bli benyttet til å utvikle et kontaktforum for bransjen. 10 millioner kroner er for lite til å bygge luftslott, selv om det fortsatt er mulig å søle pengene bort i administrasjon.. Det virker som om Anne-Grete Strøm-Erichsen fortsatt er åpen for innspill for hvordan midlene skal benyttes. Uttalelsene kan tyde på at det kan bli aktuelt med en forsiktig prøving og feiling. Dette kan være fornuftig, fordi det ikke er klart hva bransjen egentlig ønsker å være med på. Hvor sterk politisk enighet det er om dette prosjektet vet jeg ikke. Om forretningsplanen for IT-Vest A/S må opp til politisk behandling før selskapet opprettes er også et spørsmål. I alle fall er satsingen i første omgang rettet mot IT, og ikke mot nyskapning generelt. Det kunne også vært ønskelig om også dette kom med i planene for Bergen kommune.

Enkelte partier holder saken høyere enn andre. Dette kan gi signaler om prioriteringer, men de fleste partiene utrykker velvillige holdninger. Partiene går ikke i særlig grad ut og kritiserer hverandre og de konkurrerer derfor ikke akkurat om å være best i dette spørsmålet. I så tilfelle ville vi kunne forvente mer konkrete konstruktive forslag om hvordan man skal gripe an utfordringen.. Vi må oppfatte Ap's Anne-Grete Strøm-Erichsen som en pådriver for å få til noe med IT-Bergen, men hun innehar også den ansvarlige posisjon for slike spørsmål i kommunens politiske administrasjon. Noen fremtredende opposisjon synes det ikke være, slik at det er mulig at det hersker en viss enighet omkring disse spørsmålene. Det er ikke noen grunn til å trekke fram noen klar vinner av analysen om hvilket parti som. nyskaperne er best tjent med. Jeg nøyer meg med enkelte kritiske merknader, i håp om at partiene enten vil korrigere kursen eller oppklare uklarheter.

Hvor mye forståelse politikerne har til nødvendigheten av å satse på nyskapning er usikkert. Det er nokså kort tid siden midlene til etablererstøtte ble utsatt for en kraftig nedskjæring. Senere har administrasjonen av tilskuddsordningene blitt omorganisert, uten at det er klart at tilskuddsmidlene har blitt vesentlig større. Det er usikkert om satsingen fra sentrale politikere vil bli noe vesentlig mer enn IT-Fornebu. Det er mulig at Venstres næringsminister Lars Sponheim klarer å bruke dette prosjektet som en brekkstang for å få til en større satsing også for resten av landet. Foreløpig er det for tidlig å si om noen av disse tiltakene vil få noen form for betydning for den bedriften jeg er en del av. Det er i alle fall lov å håpe.

Jeg utfordrer i alle fall både Høyre, Arbeiderparitet og andre partier til å klargjøre sine holdninger og hvilke prioriteringer og konkrete lokale tiltak de vil sette i verk for å skape bedre forutsetninger for nyskapning og næringsutvikling generelt og IT-Bergen spesielt.

Med vennlig hilsen
Klaus Knag, Du All Verden AS
du@allverden.no http://www.allverden.no/
Tlf./faks: 55 94 04 81