Marker 7. juni

7. juni 1940 måtte konge og regjering forlate landet. 7. juni 1945 var datoen for kong Håkon den 7's hjemkomst. Datoen markerer derfor dagen da vi gjenvant vår fulle selvstendighet.

Norge var atter fritt. Vi var igjen et fritt folk i et fritt land som var vårt eget og som vi selv skulle styre.

Hvordan markere dagen

Dagen bør ikke være en konkurrent til 17. mai, men kan markeres på en annen måte.

Prosessen som førte fram til unionsoppløsningen er viktig for hvordan vi markerer dagen. Den norske nasjonalfølelsen, som vokste fram på 1800 tallet, var uløselig knyttet sammen med selvstendighet og demokrati. Samtidig var man også villig til å innvilge alle andre folk den rett man krevde for sitt eget.

Det norske folk har alltid hatt en opposisjonell legning. Det er mulig at vi er vanskelige å styre, men kanskje er vi mer motstandsdyktige mot maktens overgrep. I den senere tid er det avdekket splittelser både i det nasjonale spørsmål, i folkets enhet og i individets rett til den frie meningsutfoldelse. Det betyr mye å bevare både frihetsfølelsen og "vi-følelsen" i det norske samfunnet. 7. juni kan være en mønstringsdag for politisk mangfold, samlet om nasjonal selvstendighet og folkestyre.

Vi må forsøke å finne fram til en helhetlig forståelse av begreper som selvstendighet, folkestyre, samhold, mangfold, likeverd både mellom folk og nasjoner, og frihet, med en forståelse av det ansvar friheten gir. Samtidig bør vi framheve de kvalitetene i vår historie og nasjonale kultur som bygger opp under disse verdier. På dette meningsinnholdet bør vi bygge vår nasjonale identitet. Til dette formål kan vi samles om den 7. juni.

Praktisk opplegg for markeringen

Det er mest naturlig å avholde markeringen med et møte innendørs.

Det er en fordel å benytte en historiker til å innlede om den historiske begivenhet.

Et hovedtema for dagen kan aktualisere markeringen. Temaet velges i tilknytning til norsk selvstendighet eller til folkestyrespørsmål, fordi det er nettopp dettte dagen dreier seg om. Tidligere år har disse tema vært benyttet av 7. juni komiteen:

Nasjonalisme
Nasjonalstaten
Maktens arroganse

For å belyse hovedtema er det naturlig å trekke inn folk med høy kompetanse på temaet eller å invitere representanter for ulike partier. Når man har flere talere er det en fordel at disse velger seg ulike innfallsvinkler til temaet. På den måten sikrer man politisk mangfold og får med stor sannsynlighet et spennende og informativt program.

Rammen rundt markeringen

En dempet verdig markering er normalt en god ramme. Man behøver ikke å synge nasjonalsangen. Utsmykning med blomster er bedre enn overdreven bruk av flagg. Flagget hører gjerne med, siden kampen for å kunne benytte det rene norske flagget var en del av prosessen som førte oss ut av unionen.

7.juni komiteen har ved to tidligere markeringer hatt med kulturelle innslag. Vi har følt at det passet seg best å benytte kunstnere av høy profesjonell klasse. Kulturelle innslag kan på denne måten være med å skape stil rundt markeringen.

7. juni markering i Bergen i 1997

Arrangementet ble avholdt lørdag 7. juni 1997 i Åsane Kulturhus, Åsane Senter

Program:

Debatt.

Arrangør var 7. juni komiteen i samarbeid med Folkeakademiet

Et ankerfeste mot forvirring i dataljrikdommen i aktuelle positiske stridspørsmål

Det dukker opp stadig nye begrep som har betydning for norsk selvstendighet og folkestyre Disse begrepene må folk forholde seg til, enten de ønsker at vi skal være bundet av innholdet i dem eller ikke. Vi kan nevne EØS, EU-tilpasning, Masterichttraktaten, tilleggs-demokrati, Schengen, VEU, NATO's "out of area"-strategi og MAI-avtalen. Noen sier at vi er satt på sidelinjen. Andre stiller spørsmål om folkeavstemningene er blitt respektert av de styrende. Det er ikke så rart om mange er forvirret, og har problemer med å følge med. Da er det kanskje en god grunn til å gjenfinne fotfestet.

La oss benytte denne dagen til ettertanke om viktige spørsmål rundt vår nasjons berettigelse og hvordan vi styrer landet vårt. Hva med nasjonal ydmykhet i motsetning til nasjonalt hovmod, og hvilken vei går det med folke-styret? Går vi mot et mediestyrt samfunn der stadig flere blir tilskuere i stedet for reelle beslutningstakere? Av ulike grunner er ordet politikerforrakt ofte blitt brukt i det siste. Det er grunn til å tenke igjennom hva som skal til for at du skal få bedre mulighet til å påvirke din egen situasjon, og at du skal ha mulighet til å kunne gjøre selvstendige valg sammen med dine landsmenn. Bruk dagen til å tenke gjennom hva du kan gjøre for å bidra til å fremme norsk selvstendighet og folkestyre.