[ Bokmålsforbundets hovedside ] [ Kommentar ]

Språksituasjonen i Norge 2019 / 2020
Bokmålsforbundets årlige rapport

Innhold = Innholdsfortegnelse


(Kontinuerlig oppdatering)
  1. SPRÅKHISTORIE
  2. SPRÅKFORMENES TILSLUTNING
  3. STORTING OG REGJERING
  4. SPRÅKLOVENE
  5. 4.1 Opplæringsloven
    4.2 Lov om målbruk i offentlig tjeneste (målloven)
    4.3 Lov om stedsnavn (stedsnavnloven)
  6. SPRÅKORGANISASJONENE
  7. 5.1 Bokmålsforbundet
    5.2 Noregs Mållag
    5.3 Riksmålsforbundet
  8. STATISTIKK

Innhold 1 SPRÅKHISTORIE

NYNORSK - FRA RETTIGHET FOR SEG SELV TIL TVANG FOR ANDRE
Historien fra rettighet til tvang starter i 1885. Dette året vedtok Stortinget - etter forslag fra Kirkekommiteen - følgende: "... at det skal staa frit for Embeds- og Bestillingsmænd som enhver Anden i Skrift og i Tale at benytte det Sprog de selv ønsker, Bogsproget eller Landsmaalet til offentlig Brug." I innstillingen står det videre: "det paalegges de Offentlige Skoler i Byerne at anvende nogle af timerne i "Norsk" til Øvelser i at læse Landsmaal". Som man ser, var det kun snakk om en viss trening i å lese nynorsk.

Målfolket var imidlertid av den oppfatning at det var for få skoleelever som valgte nynorsk frivillig, og mente derfor at man måtte ta i bruk tvang. I 1907 fikk man Stortinget til å vedta en endring av § 9 i Lov om høiere almenskoler av 27. juni 1886. Den påla alle elever med examen artium som skrev begge sine stiler på samme målform "at underkaste seg en tillægsprøve bestaaende i en let stil i den anden sprogform". Legg merke til at det her kun var snakk om en lett skriftlig prøve i sidemål.

I 1930 ble tvangen utvidet til å gjelde ansatte i statstjenesten. Den 6. juni dette året vedtok nemlig Stortinget "Lov om målbruk i statstjenesten". Ifølge § 1, ble alle embeds- og statstjenestemenn - født etter 1.1.1905 og ansatt i stillinger som krevde minst examen artium - pålagt å bruke både bokmål og nynorsk etter nærmere fastsatte regler. Dette var stikk i strid med Stortingets rettighetsvedtak fra 1885. Senere skjerpet departementet tvangen ytterligere i forskriftene til Lov om målbruk i offentlig tjeneste av 11. april 1980. Loven foreskriver "en rimelig kvantitativ fordeling mellom de to språkformene", mens forskriftene fastsetter en nynorskandel i staten mellom 25 og 75 %, i et samfunn med 6-7 % nynorskbrukere!
I 1935 var det realskolens tur. Da fikk man inn en bestemmelse om tvunget skriftlig sidemål. Og da ungdomsskolen ble innført i 1960-70-årene, ble det innført tvungen skriftlig sidemålsopplæring for alle.

Som man ser av ovenstående, gav man målfolket lillefingeren i 1885 ved å gi dem lov til å benytte nynorsk. Etter hvert har de - bit for bit - tatt hele hånden - ved at de har klart å forandre en rettighet for seg selv, til å bli en plikt for alle! Til og med Ivar Aasen, nynorskens far, forsto at tvangsinnføring av nynorsk ikke var veien å gå. I et av sine skrifter sier han: "Denne nye sprogformen(dvs. nynorsk) skulde aldeles ikke paabydes eller paanødes, man skulde opmuntre til dens Brug, men ellers lade Enhver bruge det Nye eller Gamle efter eget Godtbefindende".


Innhold 2 SPRÅKFORMENES TILSLUTNING

Nynorsk er nærmest utryddet i hele landet
- med unntak av Vestlandet

2.1 GRUNNSKOLESTATISTIKKEN
Grunnskolestatistikken viser at for skoleåret 2018 / 2019 er det kun 11,95 % av elevene som har nynorsk som opplæringsmål, det laveste tall noensinne! Utenfor Vestlandsfylkene er det i år kun 1,62 % nynorsk i grunnskolen!

2.2 REKRUTTSTATISTIKKEN
Ser vi på språkstatistikken for rekrutter - som i praksis stemmer meget godt overens med språkbruken hos den voksne befolkning - så viser den at vel 6 % (gjennomsnitt) av rekruttene på landsbasis velger nynorsk som sin språkform. Utenfor Vestlandet var det i 2017 kun 0,21 % av rekruttene som ønsket nynorsk. Disse kommer hovedsakelig fra fjellbygdene på Østlandet og Sørlandet. Dette vil si at nynorsken praktisk talt er utryddet i hele landet med unntak av Vestlandet. Nynorsk er med andre ord ikke lenger en landsdekkende språkform, men er tilbake der det startet: Et rent vestlandsspråk.

 2.3 NYNORSK PÅ VESTLANDET
Offisielt er både Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal alle såkalte nynorskfylker. Men dette er kun på papiret, takket være et lov- og regelverk som i utrolig grad favoriserer nynorsk. Rekruttstatistikken viser at det utenfor Vestlandet er bare 0,21 % av rekruttene som ønsker nynorsk. Med andre ord er det et klart flertall av bokmålsbrukere også på Vestlandet, noe som kanskje forbauser enkelte. Av alle fylker er det kun Sogn og Fjordane som nå har nynorskflertall. Dette fylket er imidlertid ett av de minste fylkene, med i overkant av 100.000 innbyggere.

2.4 NYNORSK I STATSADMINISTRASJONEN
Også i statsadministrasjon blir nynorsk sterkt favorisert. I Mållovens § 8 sies det at det skal være en rimelig kvantitativ fordeling mellom målformene. Dette er vel de fleste enige i. I lovens forskrifter § 6 blir imidlertid denne rimelige fordeling definert som "at ingen av målformene skal være representert med mindre enn 25 %." Med andre ord kan andelen av bokmål såvel som nynorsk variere mellom 25 og 75 %. I 1995 var nynorskandelen i Staten kommet opp i over 29 %, hvilket er ca 3 ganger nynorsktilslutningen i samfunnet forøvrig !

2.5 DET ER NYTTELØST Å LÆRE TO NESTEN LIKE SPRÅKFORMER.
DET ER BEDRE Å LÆRE EN SPRÅKFORM SKIKKELIG!
På bakgrunn av tallene ovenfor - alle basert på offentlig statistikk - kan ikke Bokmålsforbundet se en eneste grunn til at vi skal tvinge alle skoleelever i Norge til å skrive nynorsk, også i områder hvor nynorsk er utryddet. Vi kan heller ikke se noen grunn til at statsadministrasjonen skal bruke minst 25 % nynorsk, slik Mållaget har fått igjennom. Vi mener at tilsvarende andel som i samfunnet forøvrig - 6-7 % - ville vært rimelig. Men hva mener Mållaget? De er - nær sagt som vanlig - ikke fornøyd, hverken med 7 eller 25 %. De har foreslått at nynorsk andel i statsadministrasjonen skal økes med tvang fra 25 % til 40 % ! Uttrykket "frekkhetens nådegaver" synes å være ukjent i enkelte kretser.
++++++


Innhold 3 STORTING OG REGJERING

 Etter forslag fra departementet, bevilger Stortinget penger til språksektoren over Statsbudsjettet. Hittil har Stortinget kun bevilget penger til nynorske organisasjoner, hvilket i seg selv er en merkverdighet. Ang. størrelsen på statlige tilskudd, se avsnitt 5.2 nedenfor.

Ovenstående viser at Stortinget helt uforståelig favoriserer den ene part i språkstriden, og må på denne bakgrunn sies å ha tatt parti. Dette er selvfølgelig helt uakseptabelt.

Bokmålsforbundet mener det burde være en selvfølge at Stortinget respekterer det norske folks valg av språkform.

Bokmålsforbundet har søkt om offentlig støtte, men har fått avslag.


4 SPRÅKLOVENE

Innhold 4.1 Opplæringsloven

Den gamle Grunnskoleloven ble 1.8.1998 avløst av en ny Opplæringslov. Opplæringsloven dekker både grunnskole og videregående skole.
I to år - fra 1.8.1998 til 1.8.2000 var det kun foreldrene som hadde stemmerett i skolemålavstemninger. Fra 1.8.2000 ble det igjen allmen stemmerett, etter at Arbeiderpartiet gjorde kuvending i Stortinget. Allmen stemmerett vil si at alle i skolekretsen som har stemmerett ved politiske valg, også har stemmerett i språkavstemninger. Dette er etter vår oppfatning svært uheldig, og betyr i praksis at foreldrene er fratatt retten til å bestemme hvilken språkform deres barn skal ha.
En revisjon av Opplæringsloven 1.8.2003 opphevet begrepet "klasse". Dette innebærer at 10 elever som ønsker et annet hovedmål enn det som er vedtatt for skolen, har rett til dette, uten hensyn til hvor mange som blir igjen i "klassen".

Bokmålsforbundet er sterk motstander av tvunget sidemål, og vil arbeide for at dette skal bli valgfritt både i grunnskole og videregående skole.


Innhold 4.2 Lov om målbruk i offentlig tjeneste (målloven)

Enkelte kommuner - bl. annet Bergen - har vedtatt at de ikke skal ha stemmerett i språksaker ! Her har Bystyret sovet i timen !
Målloven regulerer hvilken målform et statsorgan skal bruke. Loven tar utgangspunkt i hvilken målform den enkelte kommune har valgt, og ikke i det reelle antall brukere av de to språkformene i kommunen.
Kulturdepartementet skriver da også på side 8 i Stortingsmelding nr 53 (1991-1992) Målbruk i offentlig tjeneste 2.2.2 side 8: "Det at små kommuner veier like tungt som store folkerike kommuner når f.eks. flertallsformen skal fastsettes, kan imidlertid gi utslag som noen vil oppfatte som urimelig".

I Hordaland, som har et innbyggertall på ca 450 000, gir denne ordning svært urimelige utslag. Bergen kommune har ca 230 000 innbyggere, hvilket utgjør over 50 % av fylkets innbyggere. Fylkets minste kommune, Modalen, har kun 330 innbyggere. I henhold til Målloven skal Bergen og Modalen telle likt med en stemme hver. En stemme i Modalen teller altså nesten 700 ganger mer enn en stemme i Bergen. Målfolket kaller dette for "språklig demokrati". Vi kaller det MINDRETALLSDIKTATUR.

Men - det er enda verre enn som så: Bergen har av hensyn til det lille mindretall som bruker nynorsk, erklært seg språklig nøytral. Dette er i tråd med Kulturdepartementets ønske, idet departementet i ovenfor nevnte stortingsmelding - side 10, spalte 1 - sier: "Etter departementets syn ville det være uheldig om f.eks. Oslo og Bergen ut fra en flertallsbetraktning hadde gjort vedtak om bokmål".

Ifølge Mållovens § 7 teller ikke nøytrale kommuner med i det hele tatt når man fastsetter flertallsformen for området, med mindre over halvparten av kommunene i området er språklig nøytral. For Hordaland Fylkes vedkommende innebærer dette at over halvparten av fylkets innbyggere (Bergen) er gjort stemmeløse, hvilket bergenserne utrolig nok ikke har oppdaget ennå !

I et demokratisk samfunn gjelder normalt prinsippet om en person, en stemme. Dette prinsipp gjelder ikke innen dette område. Målloven er som skreddersydd for målfolket, og viser med all ønskelig tydelighet hvordan et lite mindretall kan undertrykke det store flertall.


Innhold 4.3 Lov om stedsnavn (stedsnavnloven)

I Tromsø har Statens Navnekonsulenttjeneste i årevis fortalt Tromsø kommune at de skal benytte formen "veg" på veiskilt, til tross for at korrekt form i Tromsø er "vei". Kanskje blir dette lettere å forstå når vi hører at Navnekonsulenttjenesten i Tromsø ledes av en tidligere formann i Noregs Mållag ...

Stedsnavnloven regulerer skrivemåten for alle stedsnavn, inklusive gate- og veinavn i kommunene.

Lov om stedsnavn fungerer i dag slik at navn som er vedtatt av folkevalgte organer - ofte overprøves av en person, eller et fåtall personer - plassert i en nemnd eller i Statens Kartverk. Dette gir for mye makt til enkeltpersoner, og har f. eks. resultert i at nynorsk-vennlige navnekonsulenter har feilinformert kommuneadministrasjonen i årevis (Tromsø).

Loven er nok et eksempel på at man bryter med et demokratisk prinsipp, hvilket snarere er regelen enn unntaket innen språkpolitikken i Norge.
Stedsnavn bør fastsettes av folkevalgte organer som kommunestyre og/eller fylkesting. De folkevalgte organers avgjørelser skal ikke kunne overprøves av navnekonsulenter eller byråkrater i Statens Kartverk , som i praksis ofte fungerer som Noregs Mållags forlengede arm.


5 SPRÅKORGANISASJONENE

Innhold 5.1 Bokmålsforbundet

Bokmålsforbundet ble stiftet 21.2.1990 i Bergen. Bokmålsforbundet har som formål å arbeide for at Norge skal få kun ett skriftspråk, det som i dag kalles moderat bokmål. Bakgrunnen for å stifte en ny språkorganisasjon, var at eksisterende språkorganisasjoner ikke var i stand til å ivareta bokmålets interesser.

Styret består av følgende personer:
Steinar Øksengård, Bergen, elektroingeniør, formann
Arve Waage, Bergen, advokat, viseformann
Asta Torill Bjørgen, sekretær
Bokmålsforbundet har vel 1000 medlemmer, fra Tromsø i nord til Egersund i syd.

 Bokmålsforbundet er sterkt kritisk til at nynorsk har større andel i offentlig forvaltning enn tilslutningen i folket tilsier. Forbundet er også sterk motstander av en tilnærming mellom de to offisielle språkformene bokmål og nynorsk (den såkalte samnorsktanken).

Bokmålsforbundet har hovedkontor i Bergen, lokal avd. i Ålesund og lokale representanter / kontaktpersoner flere steder i landet.

 Bokmålsforbundet utgir medlemsbladet "Mål for Norge," nå kun som nettavis.
Forbundet utarbeider statistikker som viser språkformenes tilslutning i forskjellige deler av samfunnet.
Se forøvrig også avsnitt 6, Statistikk.
Bokmålsforbundet har søkt om å få offentlig tilskudd til driften, slik de andre språkorganisasjonene får. Det er imidlertid blitt avslått.


Innhold 5.2 Noregs Mållag

Noregs Mållag har systematisert egenproduksjon av "leserbrev" i avisene for å gi inntrykk massiv støtte på "grasrota" !

Ovenfor har vi sett at lover og forskrifter ofte er spesielt utformet for å støtte nynorsk. På tross av dette, samt en massiv økonomisk støtte, er nynorsk kommet i en situasjon der den er avhengig av tvangsmidler for å overleve. Totale kostnader ved å ha to skriftspråk i Norge, er av Statskonsult stipulert til minst 1 milliard kroner pr år!

Noregs Mållag driver også med organiserte aksjoner ovenfor pressen for å gi inntrykk av "massiv støtte på "grasrota"". I et referat fra Mållagets årsmøte kan man lese følgende: "B. Østgaard gjorde greie for ein metode som var nytta med ein viss suksess, mellom anna på avisa Nordlys (Tromsø). Dersom avisa har hatt ein artikkel på nynorsk, så sender åtte til ti enkeltpersonar brev til avisa med ros og takk for dette - helst ikkje kjende målfolk".
Ytterligere kommentarer skulle være overflødig.

Noregs Mållag og andre tilsvarende nynorske organisasjoner - som alle har som oppgave å få mer nynorsk inn i samfunnet - mottar til sammen tresifrede millionbeløp i året i offentlig støtte!


Innhold 5.3 Riksmålsforbundet

Riksmålsforbundet har påtatt seg oppgaven med å ivareta bokmålets interesser. Problemet er bare at de vil ikke ha bokmål i det hele tatt, de vil helst ha riksmål !

Riksmål: Betegnelse på det språk som er utviklet i Norge på grunnlag av den dansk-norske språktradisjon og hvis skriftnorm fastlegges og hevdes av riksmålsbevegelsen. Står i praksis nær moderat bokmål. (Kilde: Hele Norges leksikon, Hjemmets forlag AS).
Visse justeringer av både riksmål og bokmål de senere år har forårsaket at de to språkformene er kommet nærmere hverandre. Det er likevel fortsatt en del som skiller. Riksmålsforbundet selv oppgir at forskjellen fremgår av oversikten "Riksmål og liberalisert bokmål" av Brynjulv Bleknes.
Riksmål er ikke en offisiell språkform i Norge i dag.

Riksmålsforbundet har påtatt seg oppgaven med å ivareta bokmålets interesser. Dette er de - etter vår oppfatning - ikke i stand til. Ett problem er at Riksmålsforbundet er for passive, og er derved ingen reell motpart til Noregs Mållag. Som beskrevet under avsnitt 4.1, engasjerer de seg sjelden i skolekonflikter. De overlater ofte arenaen til "målfolket", som derved får et lett spill.

Karakteristisk for Riksmålsforbundet er at de aldri kritiserer nynorsk eller nynorskens organisasjoner. Dette har kanskje sammenheng med en tidligere formulering i Lov av 18. juni 1971 om Norsk språkråd (hvor både Riksmålsforbundet og Noregs Mållag er medlemmer): I avsnitt b het det nemlig: "Norsk språkråd skal følge utviklingen av norsk skriftspråk og talespråk og på dette grunnlag fremme samarbeid i dyrkingen og normeringen av våre to målformer og støtte opp om utviklingstendenser som på lengre sikt fører målformene sammen (denne paragrafen ble opphevet av Stortinget i 2003). Språkrådet hadde altså helt frem til år 2003 hatt med i sine vedtekter at de skal støtte samnorsk, selv om både Riksmålsforbundet og Noregs Mållag etter egne utsagn har vært i mot dette !

Riksmålsforbundets program (vedtekter) inneholder følgende formulering om dette tema: "Riksmålsforbundet vil bekjempe nynorskfolket bare hvis det forsøker å blande seg inn i hvordan den andre sprogformen skal være, og hvis det på utilbørlig måte eller ved urimelige krav forsøker å styrke nynorskens posisjon på den annen sprogforms bekostning".
Bokmålsforbundet er av den oppfatning at de fleste av ovennevnte krav forlengst er oppfylt.

Enkelte Riksmålsforeninger har meget god økonomi. F. eks. har Bergen Riksmålsforening en betydelig formue, som også er brukt til støtte for nynorsk (!)


Innhold 6 STATISTIKK

Statistisk materiale for språkformenes tilslutning er svært mangelfulle.

Statistisk Sentralbyrå (SSB) utarbeider ikke språkstatistikk for alle deler av samfunnet. Det er derfor vanskelig - på dette grunnlag - å danne seg et helhetlig bilde av språkformenes totale tilslutning. For å bøte på dette, innhenter Bokmålsforbundet tall fra alle områder hvor språkform registreres, og utarbeider egne statistikker. Tallene viser med all mulig tydelighet at nynorsk - etter mer enn 100 år - er tilbake der det startet: Som et vestlandsspråk.



SPRÅKSTATISTIKK

Alle tall viser nynorsk tilslutning i prosent.

År Grunn-
skole
hele
landet
Grunn-
skole
Vest-
landet
Grunn-
skole
utenfor
Vest-
landet
Videre-
gående
skole
Kunder
i Post-
banken
Selv-
angiv-
else
Rekrut-
ter hele
landet
Rekrut-
ter Vest-
landet
Rekrut-
ter uten-
for Vest-
landet
UiB UiO NT-
NU
UiT UiS Stor-
tinget
1910 12,50                          
1915 12,70                          
1920 18,10                          
1925 18,30                          
1930 19,50                          
1935 20,00                          
1943 34,00 68,52                        
1954 27,00 61,28                          
1970 17,90                            
1980 16,40                            
År Grunn-
skole
hele
landet
Grunn-
skole
Vest-
landet
Grunn-
skole
utenfor
Vest-
landet
Videre-
gående
skole
Kunder
i Post-
banken
Selv-
angiv-
else
Rekrut-
ter hele
landet
Rekrut-
ter Vest-
landet
Rekrut-
ter uten-
for Vest-
landet
UiB UiO NT-
NU
UiT UiS Stor-
tinget
1990 17,00       8,30 11,60 11,06                
1994 17,01       7,41 11,13 10,67                
1995 16,45 48,89 3,63     11,01 9,80                
1996 16,14       7,24 10,97 10,27     13,48 3,50        
1997 15,88   3,33   7,33 10,89 11,21   1,89 14,06          
1998 15,60 47,39 3,20     10,38 10,66 33,95 1,64 14,52 2,72 3,73      
1999 15,22 46,61 3,11   9,87 10,74 10,29 33,21 1,46 13,94 2,71 4,17 2,19    
År Grunn-
skole
hele
landet
Grunn-
skole
Vest-
landet
Grunn-
skole
utenfor
Vest-
landet
Videre-
gående
skole
Kunder
i Post-
banken
Selv-
angiv-
else
Rekrut-
ter hele
landet
Rekrut-
ter Vest-
landet
Rekrut-
ter uten-
for Vest-
landet
UiB UiO NT-
NU
UiT UiS Stor-
tinget
2000 14,93 46,21 2,91     10,76 10,36 32,22 2,08 13,97 2,66 4,46 2,58    
2001 14,81 46,05 2,87     9,32 12,31 37,53 1,52 13,64 2,68 4,89 2,52   16,4
2002 14,65 45,78 2,78     10,80 8,70 24,23 1,86 13,97 2,55 5,02 2,63   16,4
2003 14,42 45,24 2,70   8,46 10,80 9,55 32,74 1,26 13,94 2,47 5,00 2,69   16,4
2004 14,20 44,53 2,64   7,97 10,67 9,27 28,95 1,76 14,53 2,59 5,06 2,38   16,4
2005 13,92 43,92 2,55 12,6 Note 4 10,59 11,14 33,55 1,19 14,67 2,55 5,20 2,33 6,37 13,6
2006 13,86 43,71 2,48 7,7 Note 4 10,66 10,02 32,89 1,24 14,52 2,46 5,07 2,39 6,22 13,6
2007 13,63 43,31 2,40   Note 4 10,55 11,63 34,00 1,86 14,09 2,49 4,98 2,31 5,82 13,6
2008 13,37 42,70 2,28   Note 4   8,1 24,4 1,54 13,74 2,53 4,71 1,94 5,57 13,6
2009 13,18 42,31 2,16   Note 4 10,93 4,70 16,69 1,29 13,46 2,40 4,71 1,69 5,03 12,00
År Grunn
skole
hele
landet
Grunn
skole
Vest-
landet
Grunn
skole
utenfor
Vest-
landet
Videre-
gående
skole
hele
landet
Videre-
gående
skole
utenfor
Vest-
landet
Skatte-
meld-
ing 3)
Rekrut-
ter hele
landet
Rekrut
-ter Vest-
landet
Rekrut-
ter uten-
for Vest-
landet
UiB UiO NT-
NU
UiT UiS Totalt
uni-
versi-
teter
Stor-
tinget
2010 12,96 41,84 2,06     10,63 7,11 21,58 0,63 13,38 2,50 4,75 1,80 4,93   12,00
2011 12,83 41,45 2,01     10,20 7,91 25,79 0,98 13,34 2,56 4,86 1,87 4,76   12,00
2012 12,59 40,79 1,94 6,4 0,75 10,13 7,80 25,93 1,04 12,40 2,49 4,67 1,76 4,49   12,00
2013 12,51 40,65 1,87 6,4 0,78 9,89 7,97 26,93 0,91 11,74 2,52 4,52 1,47 4,38   11,24
2014 12,35 40,21 1,81 6,20 0,78 10,23 7,65 25,59 0,92   2,46 4,52   4,52   11,24
2015 12,23 40,12 1,73 6,36 0,65 10,27 7,95 26,45 0,96   2,34 4,50 1,25 4,38   12,42
2016 12,16 39,93 1,70 6,10 0,73 9,84 8,07 26,72 1,02   2,00 4,37   3,9   12,4
2017 12,05 39,76 1,66 6,20 0,79 9,77 2,30 7,82 0,21   1,99     3,6   12,4
2018 11,95 39,51 1,62 6,23 0,67 9,60 2,30 7,90 0,21 9,72 2,11 4,34 0,97 3,41 3,61 12,4
2019                               12,4
År Grunn
skole
hele
landet
Grunn
skole
Vest-
landet
Grunn
skole
utenfor
Vest-
landet
Videre-
gående
skole
hele
landet
Videre-
gående
skole
utenfor
Vest-
landet
Skatte-
meld-
ing
Rekrut-
ter hele
landet
Rekrut
-ter Vest-
landet
Rekrut-
ter uten-
for Vest-
landet
UiB UiO NT-
NU
UiT UiS Totalt
uni-
versi-
teter 3)
Stor-
tinget
2020                                
2021                                
2022                                

I tabellen ovenfor er det kun benyttet offentlige tall.

Note 1:  Med grunnskole 2018 menes elever som begynte skoleåret høsten 2018.
Note 2: Med Vestlandet menes fylkene Vestland, Rogaland samt Møre og Romsdal
Note 3: I totalen er engelsk og samisk tatt med.
Note 4: Postbanken sluttet å registrere målform.

Som vi ser er nynorsk tilslutning høyest i grunnskolen, og sterkt avtagende etter hvert som den enkelte elev får anledning til å velge selv.


Utgitt av Bokmålsforbundet
Kan gjengis ved å oppgi kilde.

Web-design Du All Verden

Hjelp!